Devils Pool

Devils Pool

Lørdag 23. oktober bestemte vi oss for at vi hadde lyst å bade. Til tross for at vi bor rett ved Zambesi, afrikas fjerde største elv, er det ikke flust av plasser dette er mulig. Hovedsakelig er dette på grunn av det rike dyrelivet her som består av blandt annet krokodille og flodhest. Det er likevell noen steder som skal være trygge. Ett av disse stedene er "The boiling point" som er omtrent hvor Victoria Falls lander. Jeg hadde tidligere vært der og sett at det er en del strøm o.l. Vi valgte derfor å reise til Devils pool, som vi på dette stadiet trodde var et rolig og fint naturlig basseng ovenfor Victoria Falls.

Vi visste at vi måtte gå langs kanten av fossen for å komme omtrent til midten av det brede fossefallet. Vi spurte etter en guide på Jolly-boys, et lokalt back-packer-sted for å guide oss til Devils pool, men  det var dessverre ingen tilgjengelig akkurat denne dagen. På en eller annen måte traff vi en kar rett etterpå som tilfeldigvis var guide akkurat dit og kunne ta oss med helt gratis. En av de første setningene i Lonely Planet guiden min er at ingenting i Afrika er gratis, men vi tok han nå på ordet.

Guiden var svært behjelpelig og ordnet taxi og inngangspenger til nasjonalparken, og alt gikk på skinner. Vi gikk ut av taxien omtrent ti minutter fra elven, og gikk derfra. Første hindring var en stryk, 30 meter bredt, som var demmet opp. Vannet gikk omtrent ti centimeter over kanten og kanten var omtrent ti centimeter bred. Vi måtte derfor balansere over denne, noe som ikke virker vanskelig, men vannet som går over kanten har en del kraft, og gjør det vanskelig å holde balansen. I tillegg hadde vi med oss kamera, mobil og andre verdisaker som ikke bør bli vått. Trygt over ble det ganske mye trasking gjennom småbekker og og kratt, og en del busker som hadde giftige torner.

Etterhvert måtte vi svømme over noen større elver med ganske sterk strøm. Guiden ropte noe voldsomt om at vi måtte svømme fortere, og når to av jentene drev litt nedover elven svømte han etter og hentet dem. Når vi var over så vi at elven sluttet omtrent 20 meter lengre nede til Victoria Falls og 108 meter ned til the boiling pot. I de neste del-elvene hvor vi måtte svømme var vi derfor godt motiverte til å hente frem litt ekstra krefter. (Det skal sies at det gikk et tau tvers over elven rett før fossen, så det var mulig å ta tak i dette og dra seg i land hvis man ikke greide å svømme mot strømmen.) Guiden fikk også med seg noen venner som passet på at vi ikke drev feil vei.

På dette stadiet var vi så forvirret og desorientert at vi bare gjorde det som guiden ropte at vi måtte gjøre. Når vi derfor gikk bort til kanten av fossen, og han hoppet uti vannet rett foran kanten fulgte vi bare etter. Vannet her gikk også over kanten, men litt under vannkanten var det en naturlig vegg som hindret at vi datt over. (Det er ganske vanskelig å forklare hvordan det faktisk så ut, og bildene sitter fast i kameraet. Hvis man søker på "Devils Pool" på google pictures ser du likevell hvordan det ser ut. I motsetning til disse bildene var det ganske mørkt og en del høyere vannstand.) Når vi hoppet ut i vannet holdt guiden seg fast i muren ved kanten og ba oss svømme bort til han. Vi samlet oss der mens guidens venner tok bilder av oss. Så la vi oss på magen og ålte oss utover kanten mens de i det dypere vannet holdt oss i beina. Liggende slik så vi rett ned til bunnen av fossen. Dette tror jeg er det mektigste synet jeg noenslinne har sett, og når du ligger der, halveis utenfor verdens største foss, mens du selv ligger i elven, og eneste sikring er en kar som holder deg i beina, er alt så absurd at det er vanskelig å fatte hva du egentlig holder på med.

Mens vi var i Devils Pool ble det plutselig bekmørkt, og tilbaketuren ble derfor gjennomført i svak månebelysning. Dette gjorde verken gåingen, svømmingen, eller balanseringen noe enklere. Mens vi balanserte over kanten, som var vårt første og siste hinder, så jeg plutselig noe i vannet noen meter foran meg som jeg var sikker på beveget seg. Jeg brukte all konsentrasjon på å holde balansen på muren, så når det jeg trodde var en flodhest dukket opp gjorde jeg meg klar til å hoppe av muren i elven bak meg. Sannsynligvis var det bare en kombinasjon av en stein, mørke, adrenalin og fantasi, men der og da følte jeg meg ytterst utsatt, og for å være helt ærlig en smule frykt.

Vi kom oss likevell trygt over til andre siden (såvidt, ettersom guiden reddet meg to ganger fra å falle i vannet), og trygt tilbake til gjestehuset vårt. En del ganger på på turen hadde guiden bedt oss sitte ned og være stille. Vi fant seinere ut at dette er fordi det ikke er lov å gå denne veien, og at turister som skal til Devils Pool må ta båt dit. Turen vår var med andre ord ikke helt etter retningslinjene. Vi fant også ut at grunnen til at denne veien var ulovlig var fordi det var ganske mange som hadde endt opp i bunnen av fossen... For de som skal til Victoria Falls vil jeg anbefale på det sterkeste å oppleve Devils Pool, men det kan nok være lurt å gjøre det gjennom et noe mer etablert byrå enn en kar du tilfeldigvis møter. Når vi var tilbake til sivilisasjonen viste det seg også at turen slett ikke var gratis, men med litt pruting betalte vi en ganske rimelig pris likevell.