mandag 4. oktober 2010

Safari

Det tok nesten to uker, men endelig har jeg vært på safari. Det var ikke engang vår idé, men Luke, husverten vår, som spurte om vi skulle ta en runde i parken (nasjonalparken). Han tok pickupen sin og festet et rammeverk med benker på baki. Så kjørte vi til inngangsporten hvor han leide en guide til å bli med. Det første som overrasket meg var hvor stor tettheten av dyr var. Det var alltid noe å se på, og før zabraen forsvant kom det en giraff, eller en villsvinfamilie forbi. Fun fact om giraffen: Den går med begge beina fra hver side om gangen. Begge beina på venstreside, også begge beina på høyresiden. Det er visstnok ingen andre dyr som gjør det, og når du først legger merke til det er det fantastisk artig å se på. En oppsummering av dagen: Giraff, bøffel, impala, villsvin, litt flodhest, elefant (på land og i vann), zebra, apoer, waterbuck (ka no enn d e på norsk) og et antilopelignende dyr som eg ikkje husker navnet på.

Etter en liten time stoppet vi ved en rasteplass. Her var det satt opp benker, og det lignet egentlig på en rasteplass som man kunne finne langs norske veier. Her så vi solen gå ned vannet fra Zambesi river mens det på andre siden gikk to waterbucks som leitet etter et krokodillefritt sted å drikke. Luke fortalte her en historie herfra når han og konen hadde sittet i vannkanten og hadde piknik. I vannet en det masse spisse steiner som stikker opp av vannet. De hadde sittet i over tre timer når konen sitter fra seg ungen ved siden av seg. Da begynner plutselig noen av steinene å komme litt nærmere. Når konen påpeker dette til til svarer han: "Krokodiller? Vi har sittet her i tre timer, så de steinene der kan umulig være... å, jo, forresten..." Det er ikke mange rovdyr du kan se på i tre timer uten å vite at det faktisk er et rovdyr. Ikke rart at de har hatt behov for å utvikle seg på flere millioner år.

Vi hadde faktisk en litt uheldig episode med noen elefanter når vi var på vei hjem igjen. Det var da blitt mørkt og vi visste at man ikke bruker blitz på en elefant, men som mzunguene (hvite) vi er glemte vi å skru av blitzen da vi møtte en liten elefantflokk et stykke fremfor oss. Vi hadde også lært lært at når en elefant kommer mot deg med ørene ut fra kroppen kommer du deg unna. Kort fortalt var det en nervøs gjeng som kom hjem, en time forsinket på grunn av omveier vi måtte bruke da elefantene blokkerte veien. Til tross for denne litt flaue hendelsen var det en fantastisk opplevelse, og en rekke nye dyr som kunne krysses av listen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar