Hei igjen...

Nå har det vært stille ganske lenge. En veldig kort oppsummering for de siste ukene er at jeg har jobbet på sykehuset. Det skjer jo faktisk mye her, men det er litt upassende å skrive om alt. Jeg skal likevell skrive litt kort og komprimert.

Forrige uke jobbet jeg på medisinsk avdeling for kvinner. Avdelingen består hovedsakelig av et rom, som er delvis delt i to av en halvannen meter høy vegg på midten. Hver av de to delene har sengen på linjer langs begge veggene, og hele avdelingen har omtrent 20 senger. Som regel er de fleste opptatt, og sykdommene varierer fra dehyrering og underernæring til infeksjonssykdommer, og organsvikt. Mange har flere sykdommen, og de dårligste har som regel AIDS i tillegg.

Denne uken jobbet jeg på kirurgisk avdeling, og denne praksisen har nok vært den mest inntrykksrike så langt. Man skal ikke være pyse i Zambia for å få behandling her. Smertestillende er lite brukt, og har man amputert noe, holder det som regel med et par paracett når man våkner. En del småoperasjoner hvor det ville holdt med lokalbedøvelse kan gjøres uten noe som helst smertestillende, selv på små barn. Det skal likevell sies at de fleste har et litt annet forhold til smerte, og når man skal kuttes med kniv skal det jo tross alt gjøre vondt. Det er derfor ingen dårlig stemning på avdelingen, og selv de med stor smerter tar det (etter forholdene) med godt humør. Det er ganske beundringsverdig å se hvordan afrikanere biter i seg smerte og lidelse, og fortsetter livet sitt.

På fritiden blir det mye soving eller sosialisering. Hovedoppgaven min leverte jeg forrige uke, og før det har som regel all tiden gått til denne. Etter at jeg leverte oppgaven derimot har det blitt litt tid til å gjøre artige ting. Vi har blitt kjent med en del lokale folk her som vi finner på litt artige ting med. Nå er jeg litt usikker på om jeg har skrevet om dette før, men jeg har truffet en veninne her nede som jeg gikk på folkehøgskole med i Gol (hva er oddsen?), som har en kjæreste (Kai) her nede. Disse to sammen med en zambianer indisk opprinnelse (Akhil) har begynt å være en del sammen, og arangerer litt fester. Akhil er også sønnen til direktøren av favorittutestedet mitt, noe som i grunn er ganske greit.

Fra og med i dag har jeg fri til mandag 8. november. Da begynner jeg på en to ukers-praksis i Mwandi, en landsby litt utenfor Livingstone hvor jeg skal jobbe på noe helsestasjon-lignenende ute i "bushen". Dette blir en fin mulighet til å oppleve Afrika utenfor de store byene, og se litt hvordan dette fungerer. I friperioden min frem til det, skal jeg og jentene i tillegg til Arild, en psykiatrisk sykepleier fra Tromsø som også jobber på sykehuset vårt, reise litt rundt og se hva Afrika har å by på. Det skal sies at planen er å reise i morgen, men vi har fremdeles ikke bestemt oss for transportmiddel eller himmelretning. Avhengig av hvor vi ender opp kan det bli litt lite blogging de neste ukene, men jeg legger ut en fantastisk spennende blogg fra "Devils Pool" som dere kan kose dere med.