Walk with lions

En kjapp liten oppdatering. I dag sto jeg faktisk opp så tidlig som seks. Dette fordi dette er et godt tidspunkt for elefanter å gå tur, og jeg og jentene skulle få sitte på. I Livingstone, og mange steder i Afrika, finnes det ulike program for å øke bestanden av ulike dyr som menneske har tatt litt dårlig vare på opp gjennom tidene. "Walk with lions" er et av disse, og i dag skulle vi få en omvisning av det de hadde av dyr. Alle dyrene som vi så her var tamme, og kan derfor ikke settes fri uten videre. De brukes i stedet for å lære uvitende turister som meg selv om dyrene, og som en inntekt til å drive stedet. I tillegg kan eventuelt avkom læres til å greie seg i det fri.

Vi begynte altså med afrikanske elefanter vi skulle ri inn i bushen med. Jeg fikk den største, og den var rimelig svær. Hadde den ikke sett at jeg hoppet på ville den sikkert ikke merket meg engang. Det var dessverre litt lite dyreliv mens vi ruslet bortover stien, men en elefantflokk kan sikkert ha den effekten. Det var uansett fantastisk artig å sitte på høyde med tretoppene og gynge seg gjennom villmarken. Jeg spurte selvfølgelig guiden om elefanter faktisk var redde for mus, som vi alle alltid har lurt på, og dette kunne han bekrefte. Han sa at mus kan krype inn i snabelen til elefanten, og at elefanten da vil prøve å få den ut ved å slå snabelen mot trær o.l. Musen vil da bite seg fast i snabelen, og i verste fall kan snabelen bli paralysert (kanskje på grunn av infeksjon). Selv er jeg ingen elefant-trener, så jeg skal begynne si imot de som er det. Det er uansett et artig svar på spørsmålet som jeg ikke har hørt før. Elefantturen varte omtrent i en halvtime. Vell fremme skulle vi belønne elefantene med noe snacks. Som takk gikk elefantene synkront opp i en slags oppstillingsposisjon, noe som var ganske stilig å se på.

Vi var nå uti bushen ett eller annet sted, og herfra skulle vi gå tilbake. Dette skulle vi gjøre sammen med en noen løveunger på 22 måneder. Når vi gikk bort til dem så vi at løve"ungene" var tre katter på gode 70 kg hver. De var likevel avslappet og virket ikke veldig truende. Vi klappet og koste litt med disse, og gikk tilbake til senteret mens vi leide løvene i halen. Når vi kom tilbake fikk vi klappe litt mer på løvene, og tok noen gruppebilder sammen med dem. Herfra sa vi farvel til løvene, og gikk for å leke med noen geparder i stedet. Av utseende er geparder utrolig  strømlinjeformet og elegant, og fra utseende er det ikke overraskende at de er verdens hurtigste pattedyr. Den første geparden vi kom til, King Salomon, var ikke akkurat blid for å se oss og hisset seg ganske bra opp når vi gikk bort til den. Vi fikk forklart at den bare hadde det i kjeften og så lenge vi ikke kom borti den ville alt gå bra. Geparder er veldig svake i forhold til andre afrikanske rovdyr, og angriper derfor ikke andre ting enn byttedyr. Neste gepard var mer avslappet og denne fikk vi klappe og kose med. Det var også en vill gepard der som skulle slippes ut i naturen om ikke så lenge. Denne fikk vi ikke klappe, og det var nok like greit.

Neste på programmet var geparder av mindre format. Dette var tre små gepardunger på noen måneder, og var som forvokste kattunger. De var utrolig lekne, og hadde eg kunnet ville jeg tatt de med hjem hele gjengen. De var en del sterkere enn vanlig norske huskattunger, så litt kloremerker ble det. Fra gepardene gikk vi inn til to små løveunger på 3 måneder. Disse var yngre enn gepardungene, men likevel større. I tillegg leker de litt mer alvorlig, så vi måtte holde leken på et litt rolig nivå. De var utrolig søte selv om de var litt farlig, og om jeg hadde kommet hjem med en finger mindre, ville det vært en fantastisk bra dag likevel.